Nettpakken, lagt frem av Europakommisjonen 10. desember, skal bidra til raskere utbygging av strømnett og færre flaskehalser i Europa.
Energidepartementet har sendt forslagene på høring i Norge, med frist 17. februar.
Støtter raskere konsesjoner – men ikke stilltiende godkjenning
Fornybar Norge har allerede kommet med en første reaksjon. Organisasjonen støtter Kommisjonens mål om raskere og mer harmoniserte konsesjonsprosesser for nett og fornybarprosjekter, inkludert digitalisering og løsninger der kun én aktør har ansvar for saksbehandlingen.
Samtidig advarer organisasjonen mot å presse fristene for langt ned. Kommisjonen har foreslått å kutte ned disse fristene til maks to år for normale prosjekter, og maks tre år for komplekse prosjekter.
– Konsesjonsfrister på to til tre år er en fornuftig harmonisering. Kortere frister kan bli mot sin hensikt dersom det svekker kvaliteten på behandlingen og den offentlige legitimiteten, skriver Fornybar Norge i sitt innspill.
Organisasjonen avviser også forslag om stilltiende godkjenning dersom myndighetene ikke rekker å behandle søknader innen fristen.
Skeptisk til “frikort” for nettutbygging
Fornybar Norge støtter prinsippet om at nett- og energiprosjekter i større grad kan anses som overordnet samfunnsinteresse, men mener dette må tilpasses nasjonale forhold.
En slik status kan nemlig gi juridisk forrang til nettprosjekter fremfor eksempelvis natur og miljøhensyn.
Organisasjonen viser til betydelig motstand mot energiprosjekter i Norge. Fornybar Norge mener derfor vurderingene må gjøres prosjekt for prosjekt, ikke gjennom brede unntak fra miljøregelverk.
Advarer mot maktforskyvning fra nettoperatører til EU-organ
Den tydeligste kritikken retter Fornybar Norge mot foreslåtte endringer i det såkalte TEN-E-regelverket, som er EUs regelverk for utbygging av grensekryssende energiinfrastruktur i Europa. Fornybarorganisasjonen mener kommisjonens foreslåtte endringer kan gi økt innflytelse til EU-kommisjonen selv, og energibyrået ACER.
Dette kommer på bekostning av ENTSO-E, som er samarbeidsorganet for Europas kraftsystemoperatører. ENTSO-E inkluderer Statnett og planlegger derfor for Norge. Bransjeorganet koordinerer drift og langsiktig planlegging av strømnettet på tvers av landegrensene.
Til Energi og Klima skriver Statnett selv at de er avhengig av samarbeidet med de andre systemoperatørene.
Statnetts oppgave er å bygge å drifte nettet i Norge på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Det innebærer blant annet en dobling av investeringene i nettet det neste tiåret, og det forutsetter et godt samarbeid med de andre systemoperatørene i de nordiske landene og resten av Europa. Vi tar derfor EU-kommisjonens forslag til utviklingen av nettet til etterretning, skriver direktør for rammebetingelser Norge og Europa, Kristin Munthe.
Faktaboks: ACER – og Norges tilknytning
Hva er ACER?
ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er EUs energiregulator-byrå. Oppgaven er å støtte samarbeid mellom nasjonale energiregulatorer og bidra til at det indre markedet for strøm og gass fungerer – særlig der saker krysser landegrenser.
Et sentralt organ i ACER er Styret for regulatorer, der medlemslandenes regulatorer sitter. Styret skal opptre uavhengig av nasjonale myndigheter.
Hvordan er Norge tilknyttet ACER? (EØS)
Norges tilknytning kom i 2017 gjennom EØS-innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke fra 2009, inkludert forordningen som opprettet ACER. Regjeringen ba Stortinget om samtykke til EØS-komitébeslutningen som innlemmer regelverket.
EØS/EFTA-landenes regulatorer deltar i ACER, men uten stemmerett i de besluttende organene.
I EØS-modellen får ACER-vedtak ikke direkte virkning i Norge. Der ACER i EU kan fatte bindende vedtak på visse områder, er den parallelle kompetansen i EFTA-pilaren lagt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), som kan rette vedtak mot norsk regulator; deretter følges dette opp i Norge.
Norske myndigheter kan ikke instruere den norske reguleringsmyndigheten i hva den skal mene i ACER, ifølge regjeringens EØS-utredning.
I ACER eller kommisjonen har Norge derimot ikke påvirkningskraft, ettersom det er et reguleringsorgan og Norge ikke er EU-medlem.
– Vi støtter ikke en overføring av planleggingskapasitet og beslutningsmyndighet fra ENTSO-E til Kommisjonen eller ACER, skriver Fornybar Norge.
Fornybar Norge peker på at ENTSO-E inkluderer ikke-EU-land som Norge, og at dette er avgjørende for koordineringen i Nordsjøen. Flere beslutningsnivåer kan ifølge organisasjonen gjøre planleggingen mer tungrodd og mindre effektiv.
Nei til EU-styring av flaskehalsinntekter
Kommisjonen har foreslått å gi EU-nivået større innflytelse over bruken av flaskehalsinntekter fra mellomlandsforbindelser.
Kommisjonen ønsker å bruke disse inntektene til å finansiere ny nettutbygging.
I Norge brukes disse inntektene i stor grad til å redusere nettleien, noe Fornybar Norge mener er viktig for den offentlige aksepten for nye forbindelser.
Miljøbevegelsen: Støtter tempo – advarer mot naturtap
Flere europeiske miljøorganisasjoner ønsker nettpakken velkommen. Climate Action Network (CAN) Europe kaller den et nødvendig steg for å bygge et fullt fornybart og robust europeisk kraftsystem.
Ny reguleringsmyndighet på EU-nivået, med en sterkere rolle for kommisjonen og EUs forskningssenter, skaper en mulighet for bedre planlegging av infrastruktur, sier rådgiver Ganni Vassallo i Bellona Europa.
Samtidig advarer CAN mot at gjenåpning av fornybardirektivet kan svekke miljøvernet og forsinke utbyggingen av fornybar energi, dersom raskere konsesjoner går på bekostning av naturhensyn og legitimitet.
CAN advarer også mot at satsingen på «Energy Highways» kan åpne for ny fossil gassinfrastruktur og økt import av flytende naturgass til Europa – i strid med målet om lavere energipriser, høyere energisikkerhet og raskere utfasing av fossil energi.
Viktig EØS-skille i nettpakken
Selv om Fornybar Norge peker på at Norge som EØS-land vil bli berørt av nettpakken, er EØS-statusen ulik for regelverkene som nå foreslås endret.
Fornybardirektivet fra 2018 er allerede innlemmet i EØS-avtalen, og endringer her vil derfor i utgangspunktet være EØS-relevante for Norge.
Derimot er TEN-E-forordningen og de nyeste revisjonene av markedsregelverket for elektrisitet og gass ikke innlemmet i EØS-avtalen per desember 2025. Tidligere versjoner av markedsregelverket er innlemmet, mens TEN-E aldri har vært del av EØS.
Det betyr at deler av nettpakken kan få direkte betydning for Norge, mens andre deler reiser åpne politiske og rettslige EØS-spørsmål dersom EU vedtar dem.
Regjeringen avventer
Statssekretær Marte Grindaker (Ap) i Energidepartementet skriver i en epost til Energi og Klima at det er for tidlig å konkludere om konsekvensene for Norge, og at EØS-relevansen vil bli vurdert når regelverket er ferdig behandlet i EU.
Samtidig argumenterer hun på samme måte som Fornybar Norge med at “det er viktig at raskere prossesser ikke går på bekostning av lokal forankring og miljøhensyn”.
Norge har allerede gjort tiltak for mer effektiv nettutbygging og styrket saksbehandlingskapasiteten i NVE, understreker Grindaker.
Overordnet er Norge tjent med at det europeiske strømnettet fungerer godt, med tilstrekkelig kapasitet og færre flaskehalser. I Norden er kraftmarkedene allerede tett integrert, og et velfungerende europeisk kraftsystem bidrar også til forsyningssikkerhet i Norge, påpeker hun.
